Det blir for det første veldig dårlig med bilder når jeg går spor alene. Ja ja.. Neste gang kanskje...
Jeg bør egentlig ha litt fremmede sporleggere slik at jeg får utfordret meg selv litt også.
I dag hadde jeg bestemt meg for å utfordre hunden min litt (sæææærlig...), så jeg tenkte legge opp mot 1km spor, overganger på ulike underlag og spise vinkler.
Sporet begynte hjemme, på jordet. Rett linje over jorde - gjenstand ved en rundball - og vinklet rett inn i skogen ved en strømmast.
Måtte over en skogsvei. Inn i tett kratt (ikke beregnet å komme inn akkurat der gitt) så jeg vinklet ut igjen, over veien og ut på jordet igjen.
Ble en spissere vinkel inni skogen enn planlagt, og sporet gikk ganske nærme hverandre. Etterpå tenkte jeg som så at Diva helt sikkert kom til å ha sporet i nesa, og bare fyke rett forbi vinkler osv....
Ut på jordet ja, ca 50 m ned til et gjerde, spiss vinkel opp langs gjerdet og inn i skogen igjen.
Her fulgte jeg kanten på en sliten skogsvei. La ned en gjenstand ca 15m fra jordekanten.
Vinklet 90 grader inn i løvskog, med MYE kvist.
Ny gjenstand her.
Ned og over en bekk og opp en bratt skråning - ny gjenstand i skråningen.
vinklet over en liten kolle - pinne på toppen.
Nedover støtte jeg på en skogsvei igjen, og terreng jeg la spor i forrige uke - med maaaaaaaaange vindfall. Så jeg la sporslutt her.
Sporet ble liggende lenger enn planlagt. Ble liggende i omtrent 5,5timer.
Gikk en - antagelig litt for - lang tur med Diva og de andre hundene før sporstart.
Hun sporer bedre når hun har fått ut litt løp i bena - men ikke for mye da....
Satte henne på sporstart og Diva er så tydelig der hun legger seg i linen. :)
Plutselig markerer hun gjenstand - huh! jeg har mistet en gjenstand i sporet! Hurra - hun markerte. Plukket den opp til meg når jeg ba om det etterpå.
Jeg tenkte som så at ok - neste gang skal jeg ikke belønne kun markering, men vente på at hun plukker (og håpe hun plukker).
Planen er å holde henne igjen på sporet om hun ikke plukker.
Gjenstand ved rundball - markering, kikker på meg, plukker og kommer. JIPPI!! :D :D :D
Roter seg litt bort i første vinkelen ved strømmasta, men jobber seg fint inn på sporet igjen.
Og det er her det kommer inn at jeg trenger fremmede spor - for JEG har så lett for å veilede hennne!!
Opp og over veien. Går rett frem i den spisse vinkelen, men mens jeg kaver for å holde følge mellom kvistene, jobber hun seg tilbake på rett spor.
Plutselig kommer hun med en liten gjenstand i munnen - huh - jeg kjenner den igjen - enda en ting jeg har mistet. HURRA, flink hund! :D :D
Sporer videre - null problem over veien og ut på jordet. Spiss vinkel ved gjerdet - null stress.
Fra jordet og opp langsmed veien sporer hun flott - markerer gjenstand igjen, men velger å gå over. Jeg holder igjen, og hun plukker. :) Flink hund! :D
Sporer videre, men plutselig går hun av sporet mitt.... huh... følger henne litt, stopper - lar henne jobbe.
Hun ser ikke ut til å ville noen annen vei enn feil vei.
Jeg ser at det er hestespor på bakken, og er usikker på om de var der når jeg la sporet.
Jeg velger å avbryte og tar med meg Diva tilbake til sporet. Setter henne på igjen, og hun tar sporet med en gang - igjen; jeg har lett for å hjelpe!
Helt ut i neste 90 grader vinkel (ingen juks her i gården). Plukker gjenstand - HURRA!
Ned og over bekken null problem - finner gjenstand men jeg er på gal side av bekken for hun har ikke tenkt å hoppe tilbake av seg selv nei. Gjør det når jeg spør henne om å vise meg. Tydelig markering i hvert fall!! :D :D
Sporer videre og opp på kollen, fint i vinkelen - pinnen ser vi ikke noe mer til... hahaha (hun var MYE raskere over kollen enn meg, og jeg kunne ikke hente henne inn 10 meter til der jeg trodde pinnen kanskje lå......)
Diva går rett forbi enden - 2 m til siden for sporkjernen, men kjenner at det er noe der og henter seg fint inn igjen. Jippija! :D :D
Neste gang øsnker jeg meg fremmed sporlegger, som går sporet med meg etterpå og har med kamera! ;) :)
IM
tirsdag 18. mars 2014
tirsdag 4. mars 2014
Endelig i gang igjen! Sportrening!
Selv om jeg ikke har blogget, har vi ikke ligget på latsiden, men om det en annen gang.
I dag gikk jeg årets første to spor med Diva!
Jeg har i vinter jobbet mye med at hun skal plukke ulike gjenstander, pinner osv frivillig ute i hagen. Har laget små felt til henne og lagt ut 2-5 gjenstander (på ulike avstander) og bedt henne hente.
Dette har fungert utmerket - selv om hun fortsatt har en liiiiiten tendens til å synes det er "ekkelt" (eller noe) å ta nye ting i munnen, men med litt ekstra oppbakking og ros når hun først finner gjenstanden, tar hun den med seg inn (ikke hver gang den kommer helt inn, men hun plukker nå, og det er et LANGT steg frem fra der vi var i høst!).
Så i dag var dagen for å prøve om alt arbeidet med plukking har lønt seg.
Nervepirrende. Hva om hun var på samme sted i sporet?
Vel vel.
Nå er jo jordene bare, og i stubb, så jeg utnytter de mens jeg kan. Tok med meg et par gjerdestolper for å markere sporstart, og valgte å stole på hunden min uti sporet. (hun KAN spore - det er jo ikke akkurat det som er utfordringen her!)
Det første sporet ble omtrent 30m med 5 gjenstander - en sokk, en "gris" (liten bamse) - og 3 pinner.
I tillegg la jeg litt ymse med pølse - da jeg vil ha inn nøyaktigheten i sporet nå når vi starter opp igjen.
I fjor når vi gikk vårt første spor, så var pølsene av NULL interesse (og hun er matgal!!) Det sier kanskje litt om hvor sterkt spor er for henne.
Jeg henter Diva (som har sittet bundet å sett på at jeg har lagt sporet - legger det opp enkelt her), og ber henne "finne spor" på sporstarten (som om ikke hun har min lukt i nesa fra der jeg gikk fra henne for å legge sporet liksom??)
Hun går på, med nesen tett i bakken, noe forsiktig. Vi har medvind med et lite drag fra venstre i dette sporet - så resultatet er at hun begynner en halvmeter til høyre for sporkjernen).
Finner første pølsebiten (og har tid å spise den!) og går på videre, nå med fornyet iver.
Kommer til første pinne - stopper opp og dytter nesa på den - JIPPI!!!!!!
Full belønning før jeg ber henne vise meg hva hun fant - da får jeg den i hånda! Jippi atter en gang!
Ber henne "finne spor" og Diva jobber videre - plutselig er det veldig viktig å få med seg alle pølsebitene her.
Neste er en sokk - der må jeg motivere henne masse - men hun markerer OG plukker! :D
Neste pinne går hun rett over - jeg holder litt igjen i lina og går et par steg tilbake og ber henne på nytt om søk - DA finner ho den OG plukker den til meg! :D :D
Neste er igjen en pinne - plukker den sporenstreks! JESS!!!!
Siste gjenstand går hun rett over - gjør det samme igjen - stopper og går et par steg tilbake. Hun går over igjen - jeg stopper henne igjen.
På tredje forsøk markerer hun grisen og får mega belønning! Etterpå plukket hun den til meg helt frivillig - MEGA belønning! :D
Så spor to.
(jeg la begge sporene samtidig).
I dette sporet er det motvind med høyredrag.
Kun en pinne i dette sporet - og den la jeg på slutten.
Flere gjenstander her; en barnehanske, en ullsokk, en ulltøffel, en gymsokk, en liten bamse og en arbeidshanske.
Tenker at her er sporet så enkelt at jeg lar henne finne sporet selv.
Går med henne på oppsiden av sporet (der har ikke jeg gått før), og ber henne finne spor.
En meget ivrig hund går på, og den finnes ikke en tvil om at hun har funnet både sporet og retningen! :D
Første gjenstand går hun rett over - her er det pølsebiter som gjelder!
Jeg holder igjen - hun plukker!
Det samme skjedde i grunn på alle de neste gjenstandene. Sporet er så altfor sterkt for henne - MEN NÅR JEG STOPPER HENNE OPP SÅ PLUKKER HUN FAKTISK!!! :D :D :D I høst hadde hun bare stått og sett dumt på meg og lurt på hvilken IDIOT jeg var som avbrøt henne i arbeidet! :P
En gjenstand vil hun virkelig ikke plukke - her går jeg inn med en del påvirkning og hun plukker. :D
Så var vi ferdig med siste gjenstand, og jeg kan bare ikke huske hvor langt det var til den pinnen! Ikke ser jeg den heller uti stubbåkeren.
Vel vel - Diva henger fremover i sporselen og sporer og plukker pølsebiter, jeg holder igjen for å holde farten nede, slik at jeg kanskje rekker å se den pinnen.
Men plutselig så snur Diva seg og kommer mot meg MED PINNEN I MUNNEN!
JIPPIIIIIIEE!!! :D :D :D
Da ble godbit lomma tømt utpå jordet der, og det var virkelig full jubel!
Så dette var en STOR motivasjon til å fortsette arbeidet! :D :D
IM
I dag gikk jeg årets første to spor med Diva!
Jeg har i vinter jobbet mye med at hun skal plukke ulike gjenstander, pinner osv frivillig ute i hagen. Har laget små felt til henne og lagt ut 2-5 gjenstander (på ulike avstander) og bedt henne hente.
Dette har fungert utmerket - selv om hun fortsatt har en liiiiiten tendens til å synes det er "ekkelt" (eller noe) å ta nye ting i munnen, men med litt ekstra oppbakking og ros når hun først finner gjenstanden, tar hun den med seg inn (ikke hver gang den kommer helt inn, men hun plukker nå, og det er et LANGT steg frem fra der vi var i høst!).
Så i dag var dagen for å prøve om alt arbeidet med plukking har lønt seg.
Nervepirrende. Hva om hun var på samme sted i sporet?
Vel vel.
Nå er jo jordene bare, og i stubb, så jeg utnytter de mens jeg kan. Tok med meg et par gjerdestolper for å markere sporstart, og valgte å stole på hunden min uti sporet. (hun KAN spore - det er jo ikke akkurat det som er utfordringen her!)
Det første sporet ble omtrent 30m med 5 gjenstander - en sokk, en "gris" (liten bamse) - og 3 pinner.
I tillegg la jeg litt ymse med pølse - da jeg vil ha inn nøyaktigheten i sporet nå når vi starter opp igjen.
I fjor når vi gikk vårt første spor, så var pølsene av NULL interesse (og hun er matgal!!) Det sier kanskje litt om hvor sterkt spor er for henne.
Jeg henter Diva (som har sittet bundet å sett på at jeg har lagt sporet - legger det opp enkelt her), og ber henne "finne spor" på sporstarten (som om ikke hun har min lukt i nesa fra der jeg gikk fra henne for å legge sporet liksom??)
Hun går på, med nesen tett i bakken, noe forsiktig. Vi har medvind med et lite drag fra venstre i dette sporet - så resultatet er at hun begynner en halvmeter til høyre for sporkjernen).
Finner første pølsebiten (og har tid å spise den!) og går på videre, nå med fornyet iver.
Kommer til første pinne - stopper opp og dytter nesa på den - JIPPI!!!!!!
Full belønning før jeg ber henne vise meg hva hun fant - da får jeg den i hånda! Jippi atter en gang!
Ber henne "finne spor" og Diva jobber videre - plutselig er det veldig viktig å få med seg alle pølsebitene her.
Neste er en sokk - der må jeg motivere henne masse - men hun markerer OG plukker! :D
Neste pinne går hun rett over - jeg holder litt igjen i lina og går et par steg tilbake og ber henne på nytt om søk - DA finner ho den OG plukker den til meg! :D :D
Neste er igjen en pinne - plukker den sporenstreks! JESS!!!!
Siste gjenstand går hun rett over - gjør det samme igjen - stopper og går et par steg tilbake. Hun går over igjen - jeg stopper henne igjen.
På tredje forsøk markerer hun grisen og får mega belønning! Etterpå plukket hun den til meg helt frivillig - MEGA belønning! :D
Så spor to.
(jeg la begge sporene samtidig).
I dette sporet er det motvind med høyredrag.
Kun en pinne i dette sporet - og den la jeg på slutten.
Flere gjenstander her; en barnehanske, en ullsokk, en ulltøffel, en gymsokk, en liten bamse og en arbeidshanske.
Tenker at her er sporet så enkelt at jeg lar henne finne sporet selv.
Går med henne på oppsiden av sporet (der har ikke jeg gått før), og ber henne finne spor.
En meget ivrig hund går på, og den finnes ikke en tvil om at hun har funnet både sporet og retningen! :D
Første gjenstand går hun rett over - her er det pølsebiter som gjelder!
Jeg holder igjen - hun plukker!
Det samme skjedde i grunn på alle de neste gjenstandene. Sporet er så altfor sterkt for henne - MEN NÅR JEG STOPPER HENNE OPP SÅ PLUKKER HUN FAKTISK!!! :D :D :D I høst hadde hun bare stått og sett dumt på meg og lurt på hvilken IDIOT jeg var som avbrøt henne i arbeidet! :P
En gjenstand vil hun virkelig ikke plukke - her går jeg inn med en del påvirkning og hun plukker. :D
Så var vi ferdig med siste gjenstand, og jeg kan bare ikke huske hvor langt det var til den pinnen! Ikke ser jeg den heller uti stubbåkeren.
Vel vel - Diva henger fremover i sporselen og sporer og plukker pølsebiter, jeg holder igjen for å holde farten nede, slik at jeg kanskje rekker å se den pinnen.
Men plutselig så snur Diva seg og kommer mot meg MED PINNEN I MUNNEN!
JIPPIIIIIIEE!!! :D :D :D
Da ble godbit lomma tømt utpå jordet der, og det var virkelig full jubel!
Så dette var en STOR motivasjon til å fortsette arbeidet! :D :D
IM
Abonner på:
Innlegg (Atom)